Eye lash extension

Ok.. Jeg vet jeg sa jeg skulle lese bedøk. Jeg fikk lest litt, men så hadde jeg noe i tankene som jeg må bare bli ferdig med og få bort. Ellers klarer jeg ikke å konse. Blir et litt mer personlig innlegg enn vanlig det her.

Remember this?:



Ja.. Jeg tok jo eye lash extension for noen dager siden. Helt fra starten av syns jeg det faktisk var skikkelig rart. Jeg følte meg ikke vel. Var noen som sa det var fint, gikk halvveis med på det, men i ettertid har jeg gått tilbake til meningen min. Jeg føler ikke at det er meg i det hele tatt! Føler at det er en altfor stor forandring som ikke ser naturlig ut. Så tenker jeg: Dette er ikke for evig. Så jeg syns det er rart at først har jeg korte øyevipper, så lange og plutselig korte igjen. Føler meg litt klein hvis dere skjønner hva jeg mener? Jeg føler at når folk skryter av at jeg er fin, så kan jeg ikke helt si takk for det er jo faktisk ikke meg! Jeg syns ikke jeg selv er fin med eye lash extension! Alle som jeg har sett det på syns jeg er kjempe fint! Det ser mer naturlig ut enn meg, men når jeg ser øyevippene mine nå i speilet så går de veldig ned (mine naturlige) og så bøy på kanten (mine fake). Syns ikke det er no fint i det hele tatt. Spurte om jeg kunne bøye dem med vippetang og ho som gjorde det sa nei fordi det er lim. Spurte om ho kunne gjøre det for meg, men hun sa også nei, fordi det fortsatt er lim. Allikevel gjorde jeg det fordi jeg følte meg uvel. Også gikk det enda lenger ned etter det. Nå har jeg bare lyst å dra de av meg. Det ene øyet er faktisk ganske greit, mens det andre er litt fucka. Og det er hvertfall ikke fint!! Men fra nå av så har jeg bestemt at jeg aldri skal gjøre noe sånt igjen xD Sminke går greit, men sånn andre type ting = No thank you. Jeg har gjort det, fått opplevd hvordan det er, and I'm soon over it. Sånn sett fra livsmessig perspektiv så var det godt jeg gjorde det. Da har jeg fått prøvd det på en måte. Jeg angrer halvveis, men heller å ha gjort det og angre halvveis enn å tenke: "Hvordan hadde det vært om jeg ikke hadde gjort det?"
Men det er bare det å gå ut i offentligheten. Jeg vet ikke om andre tenker det, de gjør det sikkert ikke, men jeg tenker det, og jeg blir litt flau av meg selv. Øyekontakt er en stor del av hverdagen. Kommunisere med øyekontakt. Og om litt så kommer øyevippene mine til å være borte. Så innbiller jeg meg at folk som ikke vet det tenker: "Oh? De var ikke ekte?" eller "Oh? Hvor ble det av vippene dine?"
Det er sikkert bare jeg som tenker for mye. Men det er det jeg føler og tenker. Jeg liker og er komfortabel med å være diskré. Jeg har alltid vært det, med tanke på utseendet mitt, så dette var seriøst too much too handle for meg. xD

Det var vel egentlig bare det jeg ville få ut. Stakkars dere som faktisk har kommet så langt og ha lest alt det her, eller i det hele tatt har giddi å nådd hit. Men men. Ellers er jeg ganske livsglad altså! HEHE ;))) True story! Var bare en sjelden whine, personlig-innlegg.

XOXO, mine trofaste lesere! ♥♥ (Hadde vært litt gøy å få mer kommentarer slik at jeg vet hvem som leser bloggen min. Men skjønner at dere ikke orker. Hadde liksom over 100 pageviews i går, så tviler på at mine faste kommentatorer på ca 5-6 stk har utgjort dette(eller.. Hva var ordet igjen? At det er de som har oppdatert siden så mange ganger liksom). Eller har de?? xD)